ADD og ADHD er forkortelsene for Attention-Deficit Disorder (ADD)/Attention-Deficit Hyperactivity (ADHD). Idag er ADD betegnelsen erstattet med ADHD uoppmerksom type.
ADHD er en samlebetegnelse for personer som er født med små, men betydningsfulle feilfunksjoner eller skader i hjernen. Skadene er ofte av slik type at de ikke "sees" ved vanlige undersøkelser (EEG/CT) av hjernen.
God behandling er ofte en kombinasjon av sosialpedagogiske tiltak ved skolen, i hjemmet og medikamentell behandling. I dag vet vi at problemene ofte vedvarer over i voksen alder.
Mens det tidligere var sjelden at voksne ble behandlet med ADHD-medisin (sentralstimulerende midler), er det i dag åpnet opp for dette. Forutsetningen er at en grundig utredning er foretatt av
nevropsykolog eller psykiater. Nevropsykologisk undersøkelse blir da ofte betegnet som fase 1 i utredningen og hvis det er grunnlag for det så henvises pasienten til psykiater (Fase 2) for endelig diagnostikk og behandling. .
ADD/ADHD kan være forårsaket av at mor har hatt komplikasjoner i svangerskapet eller fødsel. Det kan også skyldes medfødte arvelige forhold som medvirker.
Barn med ADD/ADHD beskrives ofte fra tidlig barndom å være mer aktive, ukonsentrerte og avvikende i motorisk og språklig utvikling. De kan ha vansker med å samhandle med andre barn, og de kan være impulsive og ha vansker med å være planmessige og strukturerte. På skolen kan sosiale og faglige problemer oppstå.
En relativt høy andel av barna kan utvikle personlighetsforstyrrelser som forsterkes ved at barnet blir behandlet som en "umulig" unge. Barn og voksne med ADHD trenger derfor å få avdekket diagnosen så tidlig som mulig, slik at passende tiltak kan settes inn. Et samarbeid med jobb, skole og familie kan være hensiktsmessig for at personen skal oppleve mestring i hverdagen, og leve opp til sitt potensiale ved å få nyttiggjort seg av sine styrker.
